Сумерки
Chapter 10
"Poorgirl."Icouldaffordtobegenerousnow.
"SomethingyousaidtoJessica...well,itbothersme."Herefusedtobedistracted.Hisvoicewashusky,andheglancedupfromunderhislasheswithtroubledeyes.
"I’mnotsurprisedyouheardsomethingyoudidn’tlike.Youknowwhattheysayabouteavesdropners,"Iremindedhim.
"IwarnedyouIwouldbelistening."
"AndIwarnedyouthatyoudidn’twanttoknoweverythingIwasthinking."
"Youdid,"heagreed,buthisvoicewasstillrough."Youaren’tpreciselyright,though.Idowanttoknowwhatyou’rethinking-everything.Ijustwish...thatyouwouldn’tbethinkingsomethings."
Iscowled."That’squiteadistinction."
"Butthat’snotreallythepointatthemoment."
"Thenwhatis?"Wewereinclinedtowardeachotheracrossthetablenow.Hehadhislargewhitehandsfoldedunderhischin;Ileanedforward,myrighthandcuppedaroundmyneck.Ihadtoremindmyselfthatwewereinacrowdedlunchroom,withprobablymanycuriouseyesonus.Itwastooeasytogetwrappedupinourownprivate,tenselittlebubble.
"DoyoutrulybelievethatyoucaremoreformethanIdoforyou?"hemurmured,leaningclosertomeashespoke,hisdarkgoldeneyespiercing.
Itriedtorememberhowtoexhale.Ihadtolookawaybeforeitcamebacktome.
"You’redoingitagain,"Imuttered.
Hiseyesopenedwidewithsurprise."What?"
"Dazzlingme,"Iadmitted,tryingtoconcentrateasIlookedbackathim.
"Oh."Hefrowned.
"It’snotyourfault,"Isighed."Youcan’thelpit."
