451 по фаренгейту
It was a pleasure to burn
Thisisn’tgoingtobeeasy.Wehaven’tanythingtogoon,butmaybewecanpieceitoutandfigureitandhelpeachother. Ineedyousomuchrightnow,Ican’ttellyou. Ifyoulovemeatallyou’llputupwiththis,twenty-four,forty-eighthours,that’sallIask,thenit’llbeover. Ipromise,Iswear! Andifthereissomethinghere,justonelittlethingoutofawholemessofthings, maybewecanpassitontosomeoneelse."
Shewasn’tfightinganymore,sohelethergo. Shesaggedawayfromhimandsliddownthewall, andsatonthefloorlookingatthebooks. Herfoottouchedoneandshesawthisandpulledherfootaway.
"Thatwoman,theothernight,Millie,youweren’tthere.Youdidn’tseeherface. AndClarisse.Younevertalkedtoher. Italkedtoher.AndmenlikeBeattyareafraidofher.Ican’tunderstandit. Whyshouldtheybesoafraidofsomeonelikeher? ButIkeptputtingheralongsidethefiremeninthehouselastnight,andIsuddenlyrealizedIdidn’tlikethematall,andIdidn’tlikemyselfatallanymore. AndIthoughtmaybeitwouldbebestifthefirementhemselveswereburnt."
"Guy!"
Thefrontdoorvoicecalledsoftly:
"Mrs.Montag,Mrs.Montag,someonehere,someonehere,Mrs.Montag,Mrs.Montag,someonehere."
Softly.
Theyturnedtostareatthedoorandthebookstoppledeverywhere,everywhereinheaps.
